Foto: Aril Tønnesen.

Sakset fra Snøsportmagasinet "Fri Flyt"
FILEFJELL er en fjellovergang et sted inni radioen. Det er lyden av veimelding med nynorsk NRK-stemme. Der øst møter vest. Trailersjåfører sier det er en av de sikreste overgangene. Ihuga fjellfolk kaller det søndre innfallsport til Jotunheimen.
Resten har ikke hatt noe der å gjøre.
Det er en halvtime siden vi lot riksveien slynge seg videre i retning Hemsedal og Hallingdal. Den lokale alpinsjefen lovet Bergen - Tyinkrysset på tre og en halv time. Det gjelder neppe for såpeglatt føre en beksvart desemberkveld. I alle fall ikke med diesel-Golf fra 1980.
Asfaltstripen der fremme i lyskjeglen leder oss gjennom snøfillene. Lysene fra hytter og hus er borte. Omsider dukker lysene opp fra anlegget. En ensom tråkkemaskin avslører hvor ivrige - eller trassige - sjeler, har plassert et alpinanlegg.
Vi er på Europaveiens høyeste punkt. Lyktestolpene i alpinanlegget spaserer videre opp i svarte ingenting.

LØRDAG MORGEN. Ingen tvil. Vi er på høyfjellet. Utleiehyttene til Gamlestøga ligger fem minutters scootertur fra trekket. Det er lite folk. Ingen blaserte solgjester. Ingen disco-musikk ved varmestua. Hyggelige mennesker med logo på jakken ønsker velkommen. De har invitert frikjørere. Med dårlig skjult for-ventning håper de ny-snøen skal falle i smak. Det kan trekke mer folk. Snøballen skal dyttes i gang og helst ikke stanse før filefjellsnøen har fått kultstatus, slik den har i Stranda eller Røldal. Heisbua spyr ut dagskort, folk ivrer etter årets første opplevelse av løssnø. Tåken henger meter-tykk i fjellsiden, men klarer

BAKSIDEN: Etter en lang guidet tur i retning Fagernes fra toppen av heisen kan Heming Hage slippe seg ned mot dalbunnen

ikke skjule at desembernatten har lagt fra seg et par titall centimeter i løsvekt. Vi tar Børrenøs-trekket til topps. Sikten er dårlig. Tåken er tett. Men kroppen er villig, og snøen mjuk som appelsinfromasj.
 -Skal vi dra ned her? sier en stemme. De første forvinner ned "venstrehenget", som fortsatt skriker etter å få et skikelig navn. De som tar førstespor må betale med white out og horisonten et sted mellom brettuppen og månen. Men snart fyker en horde av hoiende mennesker ned i grauten mens signaturene sitter i snøen som pennestrøk. Uten å vite hvor langt vi egentlig har kjørt, havner vi snart på en byggeplass mellom dvergbjørk og busker. Vi blir sittende og vente på scooter.
 -Beklager. Kileheisen har ikke åpnet. Ingeniørene var forsinket, er beskjeden. Men vi sitter godt - på dundyner i fokksnø. Det er desember og vi har pudder i barten.
Tilbake i Børrenøs-trekket ser vi en gigantisk halvkule i terrenget, et fjellparti som tilbyr et miniheng på

ROADGAP: I Distrikts-Norge får man ikke mer moro på kveldstid enn
enn man lager selv. Jarle Vik tester nattsynet. Foto: Simen Berg.

høyresiden. Den blir aldri preparert. En gjeng driver frenetisk scooterbasert ekstremskikjøring fra Skorsnosi på andre siden av E 16. Det ryker fra kaffekopper utenfor varmestuen. Ivrige tilskuere får kink i nakken. Noen fyrer med logo på jakken smiler i skjegget.

DET ER MAI. vi kan se flekker av blå himmel. Detr er seint på ettermiddagen, men maskinansvarlig ved Skisenteret, Ola Grøv, lover å trekke oss på tur til Skorsnosi, 500 meter over riksveien og Tyinkrysset. Vi møter ham ved Tyin Fjellstue. Det ser ikke alt for lovende ut. Mens dagen i forveien var skyfri, er tåken kommet sigende igjen. Hele fjellet, som ivrige utbyggere vil binde fast til jorden med en taubane, er borte i en grå dott. Scooteren kjemper i dyp snø innover Bjørdalen. Vi tviholder i tauet og er glade for at snøbrillene er tette. Foran Ola går tåkedotter over i havregraut. Ola må være født med scooter mellom føttene. I alle fall har han en GPS i skallen. Plutselig går det oppover.Etter 20 minutter, og et stykke under toppen, ramler eksosdekselet av. Maskinen går varm. Så må vi bruke fellene likevel. Etter 5 minutter bak steinhelleren på toppen, tar vi oss ned, pent og pyntelig, i 5 meters sikt og med hyppige stopp. Utrolig nok er det vintersnø en måneds tid før fellesferien starter. Bratthengene er rimelig stabile og fine. Plutselig er vi under skydekket, og kan slippe oss løs over noen skavler og gjennom en bowl i terrenget. Småskred fra siste uken ligger i et par av hengene, som klatrer til 45 grader.

SKRYTE AV FILEFJELL? Hø-hø. Ikke så vanskelig. Vi kan by på den ekte høyfjellsopplevelsen, på godt og vondt, om du vil. Det er fader meg mye variasjoner av skavler og snøformasjoner. Det snør mye, og blåser en del, sier driftssjef Harald Bøe. Driftssjefen ved Norges mest ambisiøse alpinsenter er en ærlig mann. Han forteller at after ski- løvene må finne sitt Colosseum andre steder.
-Vi kan ikke konkurrere med Hemsedal der. På ingen måte. Men vi har et tilbud til de som synes at ski og brett er greia når de skal på tur. De som i tillegg kanskje er villige til å gå toppturene, sier Bøe.Han forteller at venstreflanken, en stor hvit flate som tilbyr 350 høydemeter, skal få nye traseer i år. Men midtpartiet i den hvite 30 graders-hellingen skal være urørt etter hvert snøfall. Langs transportheisen kommer hoppepark, som i år kun blir bygd i natursnø. Den blir ikke av landets heftigste i år. Vi fikk ikke avtalene i land tidsnok. Men i fremtiden skal vi bruke kunstsnø, slik at grunnlaget er lagt når det begynner å ramle ned fra himmelen. Det skal bli en park for de som driver med dette. De skal føle seg komfortable. For snowboard og twintip, sier Bøe.

SESONGEN ER LANG på Filefjell. Den kan starte i november, og vare til naboen har startet grillsesongen. Det betyr også at områdene i nabolaget til Jotunheimen har vintersnø i en lang periode, med hyppige snøfall og vind. Det betyr skredfare, noe alpinanlegget er smertelig klar over. Når Fri Flyt snakker med driftssjefen er han også lite villig til å ta i bruk ordet offpiste.
- Som alpinsenter har vi et sikkerhetsansvar. Det kan være skredfare hele tiden. Og får vi en markant temperaturendring, er det nesten meningsløst å dra ut hvor du vil, sier Bøe.
- det er dilemmaet vårt. Vi kan aldri åpne traseer uten at det er trygt å kjøre der. Utenfor kan det være skredfare. I det upreparerte området midt på venstreflanken - i Kileområdet - er det to steder der du risikerer å gå med i et skred.
Det er en rekke alternativer for dem som vil gå toppturer, uten at alpinanlegget gir deg så mye starthjelp av den grunn. På den andre siden av riksveien ligger Skorsnosi og Stølsnosi, som begge byr på over 500 vertikale meter nedoverbakke. Horntind (1454 moh.) høyt over E 16 lenger øst, er en annen topp.

I DAG FREMSTÅR Tyin - Filefjell som et lite anlegg med god plass i køen. Foreløpig kan stedet sammenlignes med med mange andre lokale anlegg i klassen som tilbyr 3 trekk og 1 heis. Konkurrentene som skal utfordres er fortsatt i en divisjon over, minst. Men ambisjonene til Filefjell er preget av slektskapet med Jotunheimen. De er enorme.
- Innen ti år skal vi være blant de 3 til 5 beste. Nærmer vi oss ikke pallen innen den tid, er stagnasjon alternativet, sier styreformann Aage Thor Hestnes.
Tyin - Filefjell vil opp i ryggen på gigantene. Men det går ikke like fort som de lovet i fjor. Byggetrinn 2, heisene som skulle stå ferdig til denne sesongen, lar vente på seg. Nå skal det først utredes en masterplan for hele området, i samarbeid med kommunen, næringslivet, investorer og grunneiere. Det lukter venteværelse, selv om det bygges hytter nær heisen for 15 millioner denne sesongen.
- Fremdriftsplanene er klare i løpet av vinteren. I hele konseptet ligger planer for ti heiser, sier Hestnes.
- Hvor stor er risikoen for at det hele strander?
- Mikroskopisk. Det er 90% sikkert at det blir mange ganger større enn det planlagte byggetrinn 2. Både trendsettere og folk flest skal bli fornøyd, lover han.
Erfarne skikjørere som Ronny Dahl og Petter Bolstad har bidratt med en rapport, som foreslår heis- og løypetraseer for morgendagens alpinmekka på Tyin. En ukuelig optimisme rår i den gamle skibygden. Og blant de siste som har meldt seg på er hotell- og restaurantgründer Finn Tønnesen, som i mange år har vært after ski-konge på Norefjell. Med eiendomsgruppen Panorama AS i ryggen gjenåpner han nyoppussede Nystuen Høyfjellshotell like ved alpinanlegget.
-Filefjell har helt klart et potensiale. Jeg tente med en gang, og tenker blant annet på snøsikkerheten. Østlandet har jo slitt de siste årene. Men det er jo ikke noe liv her. Det skal vi prøve å rette på, sier han til Fri Flyt. Hotellet èn kilometer unna skal få after ski "for de over 25", med DJ og nattklubb.

FOR NÅ VIL DE tilbake til fortidens glansdager. Siden 1950-årene var Tyin og Vang et av skisportens sentre i Norge, med småfly til Uranosbreen og skikjøring ned igjen. Da kunne det være opptil 1500 publikummere på Alpin-Norges sesongavslutning. Men Tyin er lei av å bare være en sovepose for Ajungilak.

OG FILEFJELL VIL UT AV RADIOEN!